Fornemmelse av vår

No har det seg sånn at det er vår, det håper eg alle har bete seg merke i. Og i desse tider er det altså tid for nytt liv. Fuglane kvitrar og syng, liene grønnast og kvitveisen dukkar opp i skogkanten… Ja, det høyrest romantisk ut, men sannheten må fram!

Dessutan er det ein annan ting som er så kjekt med våren, då poppar det fram nytt liv i sauefjøsene rundt om i vårt langstrakte land. Bla.a på Sotra, og der har eg fått lov til å ta litt ansvar for desse nydelege nyfødte skapningane (vel å merke: ansvar på nattestid).

Då kan eg komma med litt kunnskap som eg har lært av min kjære tante. Det har seg nemlig sånn at når det nærmer seg fullmånetid, då blir liksom sauene meir lammingsklare… så då kan altså ein bonde forvente at det kjem mange lammingar om dagen. Har også hørt rykter (men ta det med en klype salt) at det samme skjer på fødeklinikkene rundt om i verden…når det er fullmåne godtfolk, då kjem det mykje meir liv til verden enn når det ikkje er måne i det heie!

Her har Tone Marit og eg passa på at lamma kom seg ut av mammo…det gjekk stort sett greit…

Tilbake!

No er det sånn at påsken er over og alle skal liksom vere tilbake til det vanlige livet. Etter en ferie skal vi også vere klar for å begynne igjen.

Men er eg egentlig klar for å begynne på skulen? Eg har hørt en gang at visst man har hatt en fin ferie så er det et ork å begynne på’an igjen, og då tror eg at eg med hånden på hjerte kan si at eg har hatt en fin påskeferie.

Dette har min påskeferie inneholdt i år:

leir på Raknestunet,  Jesus, mat, snop, sol, snø (i alle fall litt), jobb, soving, Sola, familie, AK og Arni, fjøs, kyr, kaffi, venna, film, kulde, varme.

På oppstandelsesdagen fekk eg melding av mammo, der stod det:

Han er oppstanden! Halleluja!
Lov Ham og pris Ham! Halleluja!
Jesus, vår Frelser, lenkene brøt.
Han har beseiret mørke og død.

Lov Ham og pris Ham, vår Frelser og venn,
Han som gir synderen livet igjen!
Halleluja! Vi skyldfrie er.
Halleluja! Vår Jesus er her!

Kvirfor blogge?

Eg har i mange år, som aktiv internett brukar, lest om livet til alle andre bloggarar. No lure eg litt på kvifor eg fekk så hemsk lyst til å begynne sjølv.

For det første så må de seiast at bloggelysten kom over meg når eg såg bilete av Bodhild sin gravide mage. Ikkje at eg er gravid, men noko sa meg at å blogge er nesten som ein graviditet. Det begynner som eit lite frø/egg og vokser seg stadig større, heilt til…. ja, der stoppa teorien min…

Uansett, her er i alle fall Jenta fra fjellet sin blogg. Glede meg nesten litt eg